Færre ryper i år
(NW): Det er nedgang i antall ryper i de fleste områder, viser Statskogs rypetellinger. Jakta utsettes ikke, men kvotene blir mindre.
– Med unntak av sørvest, blir det en svak rypesesong over hele landet i våre områder. Særlig i Troms og Nordland er det nedgang, sier Jo Inge Breisjøberget, fagsjef for jakt og fiske i Statskog.
Derfor blir det mindre kvoter på statsgrunn i år. I Nordland og Trøndelag blir dagskvoten halvert mange steder.

En samlet oversikt over kvoter på statsskogs eiendom finnes HER

Nedgangen skyldes flere forhold.
– Tidligere i år var det mange smågnagere, og da spiste rev og andre rovdyr færre rypekyllinger. Nå har imidlertid smågnagerbestanden kollapset, og da går det hardt ut over rypene. Det førte til vanskelige forhold for rypekyllingene den første kritiske tiden, sier Breisjøberget.
Det er mange såkalte pipkyllinger i år, det vil si rypekyllinger som er født så sent at de ikke har normal størrelse når høsten setter inn. De klarer seg ofte dårlig, uavhengig av jakta. Kyllingene fødes sent fordi rypemor legger egg på nytt etter at de første er tatt av rovdyr.

Lang nedgang
Etter flere år med bratt nedgang har det de to siste jaktårene blitt felt flere ryper igjen. 230 000 felte ryper i jaktåret 2011/2012 var en oppgang på 18 prosent fra året før.

Nå går det feil vei igjen.
– Den kraftige nedgangen siste tiårsperiode bekymrer oss. Sesongvariasjonene er store, og nedgangen er større enn at det alene kan skyldes fangstbegrensinger pålagt jegerne, sier Breisjøberget.
Å forvalte ryper er vanskelig, særlig når de regulære smågnagersvingningene ikke er særlig regulære lenger.
– Det er forsket mye på ryper, men lite på forvaltningen av dem. Her mangler kunnskap om gode og langsiktige forvaltningsmodeller, men vi jobber med saken, sier Breisjøberget, som for tiden holder på med en doktorgrad på rypeforvaltning.
Statskog har vært med i tidenes største rypestudie i Norge, Rypeforvaltningsprosjektet, som pågikk fra 2006 til 2011. Breisjøbergets doktorgradsarbeid tar utgangspunkt i dataene fra prosjektet. I studiet prøves det ut forskjellige forvaltningsmodeller, som kvotejakt, jakttrykksbegrensing og refugier, som betyr at områder stenges for jakt.
– Siden vi ikke fikk inn gode nok data på alle felt, vil forsøkene på Statskogs grunn fortsette også i perioden 2012-2014, sier Breisjøberget.

Utsetter ikke jakta
Rundt halvparten av landets i overkant 50 000 jegerne jakter på statsgrunn, der jakta bestyres av Statskog og lokale fjellstyrer.
I Nordland og Troms bestyrer Statskog all rypejakt selv. Alle som vil kan gå på jakt i disse områdene, derfor blir det i begge fylker bestemt en kvote per rypejeger.
Enkelte har ønsket å utsette rypejakta i år. Det kommer Statskog ikke til å gjøre.
– Det er stor forskjell å gå på rypejakt i oktober i stedet for i begynnelsen av september. Særlig i nord kan været endre seg dramatisk og gjøre jakt uaktuelt for mange. Rypene har en høy naturlig dødelighet med en topp i slutten av august og begynnelsen av september. Det gjør at det er fornuftig med jaktstart da. En del av de rypene vi skyter i september ville nemlig ha dødd uansett, sier Breisjøberget.
Hensynet til kontinuitet i forsøkene i forlengelsen av Rypeforvaltningsprosjektet spiller også inn. Observasjoner må gjøres til samme tid, også i dårlige år.
– Både forvaltere og jegere må belage seg på strenge restriksjoner i jakta framover, slik at også kommende generasjoner skal få oppleve rypejakt, sier Breisjøberget.
Rypejakta starter 10. september.

Statskogs rypetelling:

TROMS og OFOTEN
Det blir heller ikke i år noe spesielt bra rypeår i Troms. Særlig i indre strøk er tetthetene lave. Det er noen lokale forskjeller, men fortsatt få stamfugl.
I området rundt Altevann i Bardu kommune er det en liten oppgang fra 18 ryper per kvadratkilometer i fjor til 22 i år. I Svandalen i Tranøy er det talt rundt 14 ryper per kvadratkilometer, mot åtte i fjor. Melåheia har fire ryper per kvadratkilometer og Kongsvikdalen/Maridalen har ni mot tolv i fjor.
Selv om tetthetene holder seg noenlunde sammenlignet med i fjor, er kyllingproduksjonen lav.
Både i indre og ytre deler av Troms blir dagskvoten per jeger satt til to liryper og tre fjellryper per dag, samt én skogsfugl per jeger per dag. Det er en nedgang fra i fjor på én lirype per jeger per dag. I tillegg er det satt en sesongkvote per jeger på tolv ryper herav maksimalt seks liryper.
Kvotene gjelder fram til nyttår, men kan bli endret i løpet av jakta.

NORDLAND
Nedgang eller på stedet hvil i hele fylket. Det er en del lokale forskjeller, men betydelig nedgang på Helgeland. Fortsatt lave veldig lave tettheter i Salten, også her er det nedgang i år.
I år er det en felles kvote for hele Nordland, to ryper og to skogsfugler per jeger per dag, men med fredning av brunfugl. Sesongkvoten er på tolv ryper, hvorav maksimalt seks liryper. Sesongkvoten for skogsfugl er fire fugler.
I forsøkskommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal vil det i år ikke bli stengt jaktfelter som følge av oppnådd jakttrykk. Her vil det fortsatt være en begrensning i antall jegere som slipper til i det enkelte jaktfelt per dag, men feltene blir ikke, som forutgående år, stengt etter at det er jaktet et visst antall dager.

TRØNDELAG
I Namsskogan er det stor nedgang. Det er registrert ti ryper per kvadratkilometer, mot 20 i fjor, og 2,5 kyllinger per høne, mot sju i fjor. Her er kvoten satt i samarbeid med fjellstyret og er i år på fire ryper, hvorav maks to liryper, og én skogsfugl/orrfugl og én jerpe per jeger per dag.
I Bangdalen er det nesten ikke skogsfuglkylllinger etter 65 km oppgåtte takstlinjer. Det er også funnet lite rype og få og små kull. Dagskvote på to liryper og én skogsfugl også her. Fredning av brunfugl som i fjor.
I Hjerkinn- og Drivstuutmålet sør i Oppdal kommune, er det talt 3,3 rypekyllinger per høne, mot 6,7 i fjor. Tettheten er en del lavere, med åtte ryper per kvadratkilometer mot 14 året før. Her er kvoten én rype per jeger per dag.
På tellerutene på Kongsvold har Statskog funnet ti ryper per kvadratkilometer og 2,5 kyllinger per høne. Det er en nedgang fra 17 ryper i fjor. Det medfører at det ikke blir jakt i forsøksområdet på Kongsvold i år.
Det er en fortsatt nedgang i Femundsmarka både i tetthet og overlevende kyllinger. Området sett under ett er godt under middels sammenlignet med tidligere år. Her har Statskog stoppet videre kortsalg og kommer til å redusere antallet jegere som slipper til på jakt i år. Disse blir kontaktet av Statskog. Ingen jakt i Røros vestre statsskog i år.
Jegerne finner kvotene for Sør-Trøndelag under det enkelte tilbud på inatur.no.
Kvotene gjelder fram til nyttår og kan bli endret i løpet av jakta.

ØSTLANDET
Heller ikke på Østlandet kan rypejegerne belage seg på å se mye rype i fjellet. De fleste områder har en nedgang fra i fjor. For skogsfugl er det en betydelig nedgang fra i fjor i alle Statskogs terreng.
I Fulufjellet har Statskog nå fire ryper per kvadratkilometer, mot 30 i fjor. Antall kyllinger er 1,5 (4,4 i fjor) per høne. I Drevfjellet i samme område (Ljørdalen) har Statskog talt 32 (77 i fjor) ryper per kvadratkilometer og 3,6 (5,9 i fjor) kyllinger per høne.
I Ljørdalen ble det talt kun én skogsfugl per kvadratkilometer, mot åtte i fjor, med lave kyllingtettheter.
I Vestre Trysil Utmarkslag ble det talt kun én skogsfugl (orrfugl og storfugl) per kvadratkilometer. Det er en kraftig tilbakegang fra i fjor. Det finnes knapt kyllinger i dette området i år.
Også på Varaldskogen har Statskog en nedgang fra i fjor, og nedgangen er størst for orrfugl. Bestandene ligger nå på like lave nivåer som i bunnåret 2004. Takseringen av orrfugl antyder at bestanden er halvert i forhold til fjoråret. Nedgangen er dramatisk, ifølge Statskog, og den skyldes ikke bare dårlig kyllingproduksjon to år på rad, men også stor avgang blant voksne fugler. Det er også nedgang i storfugl, men ikke så mye som for orrfugl. Det eneste lyspunktet i årets taksering er at jerpebestanden fortsetter å øke. Det ble i år observert omtrent like mange jerper som orrfugl.
Nytt i år er taksering av skogsfugl i Finnemarka nær Drammen. Der er det gått hele 45 linjer. Det er funnet sju orrfugl, men kun to storfugler per kvadratkilometer. Det er kun funnet én kylling per høne for orrfugl og nesten ingen storfuglkyllinger.
Statskog henstiller skogsfugljegerne på det sterkeste til å begrense uttaket av hunnfugl på Østlandet i år.
Jegerne finner kvotene under det enkelte tilbud på inatur.no.

SØRLANDET
I Njardarheim er det en liten oppgang fra i fjor. Her er det en solid stamfuglbestand og en brukbar kyllingproduksjon. Tettheten er 30 ryper per kvadratkilometer, og antall kyllinger per høne er 4,5. Her har ikke klimaet og en sen vår spilt inn i så stor grad som i resten av landet.
Stor nedgang i Gjerstad, ti (ni orrfugl og én storfugl) skogsfugl per kvadratkilometer mot 25 (19 orrfugl og seks storfugl) i fjor.
Jegerne finner kvotene under det enkelte tilbud på inatur.no.

Kjell M. Kaasa

Kontaktpersoner:
 Jo Inge Breisjøberget, fagsjef for jakt og fiske i Statskog, tlf. 07800 / 907 52 114
 Arnhild Holstad, kommunikasjonssjef i Statskog, tlf. 913 78 584
Newswire er et oppdragsfinansiert nyhetsbyrå. Artikler, bilder og videoer er til fri bruk i pressen. Denne artikkelen er skrevet for Statskog.